Bakgrunn
Morgendagens eldre er ressurssterke og aktive, de er sosiale og de reiser mer enn tidligere generasjoner. De ønsker en bolig som er tilpasset en slik livsstil. En bolig som er lettstelt og som legger til rette for sosialt samvær med naboer de deler interesser og aktiviteter med. Mange opplever at det blir mer krevende å være aktiv og sosial når arbeidslivet er avsluttet og barn og barnebarn ikke bor så nært som man kunne ønske. Undersøkelser fra Norge og andre europeiske land viser at stadig flere eldre ser på bofellesskap som en god boform.

Hva er Seniorhuset
Seniorhuset er skreddersydd for beboernes ønsker og behov. Alle beboere har en fullverdig privat boenhet. Samtidig har boligen gode fellesarealer der beboerne kan lage mat og innta måltider sammen, og ta del i andre former for sosialt samvær. Når mange går sammen, har en mulighet til å inkludere fasiliteter for ulike aktiviteter som f. eks. trening, verksted, hjemmekino – mulighetene er mange, her er det beboernes ønsker som legger premissene. I et bokollektiv er det å dele og ta vare på hverandre sentralt.

Hvorfor Seniorhuset
De som velger å bli beboer i et Seniorhus deltar aktivt i planlegging og utforming av boligen i tett samarbeid med arkitekt. Medvirkning i prosessen er sentralt for å få løsninger som passer både de behov hver enkelt beboer har, og som fellesskapet har. Nå bygget er ferdig får beboerne en bolig med en planløsning spesielt tilpasset for de behovene akkurat disse beboerne har. Det betyr at den er praktisk tilrettelagt for privat og felles liv, både når man er frisk og rørlig, men og når nye behov melder seg og ulike hjelpemidler kan bli nødvendig.

Seniorhuset og bærekraftig utvikling
Når flere bor sammen tar vi ikke bare vare på oss selv og våre nærmeste, men også våre omgivelser. Vi forbruker mindre; energi, varer og utstyr, og slik bidrar vi til en mer effektiv ressursbruk. En bolig som ivaretar høye byggtekniske krav gir mindre co2 utslipp og utgjør en mindre belastning på miljøet. Nærhet til offentlig kommunikasjon gjør oss mindre bilavhengig for å ivareta daglige ærend. Når vi må bruke bil kan flere kjøre sammen, slik spares miljøet og ærend kan også bli til et hyggelig samvær.



Være sosial

Å være aktiv deltaker i en gruppe med flere mennesker i samme livsfase gjør det mulig å ha et sosialt liv. Man kan velge når og hvor sosial man vil være, men man vet at det finnes venner i nærheten og at man har plass og rom for felles aktiviteter. Å delta i et fellesskap innebærer forpliktelser, men også støtte og samhold.

Samtidig er mange opptatt av å ikke være ekskludert fra andre menneskers liv. Man vil være en del av samfunnet og fortsette å være til nytte. Å lage og spise sammen er en viktig del av det å være i et fellesskap.

Være trygg

Sosial kontakt og det å bo under samme tak med mennesker man kjenner bidrar til tilhørighet og trygghet. Ifølge funn fra danske seniorbofellesskap gir dette økt livskvalitet. Mulighet til å be om hjelp til småtjenester nevnes også som viktig.

De fleste mennesker har behov for å bli sett, ha noen å snakke med, og å omgi seg med folk man kjenner. Dette er kvaliteter mange ikke får dekket i sin tilværelse i dag. Ensomhet er et symptom på vår tid som rammer mange, og kanskje særlig eldre.

Være aktiv

Det er allment akseptert at fysisk aktivitet bidrar til bedre folkehelse. Studier fra danske bofellesskap tyder på at kollektivboformen bidrar til at flere trener enn tidligere. Dette kan skyldes kortere vei til egnet trimrom eller at et sosialt fellesskap gjør det mulig å organisere ulike aktiviteter i egen regi.

Kunnskap og læring bidrar til at vi holder oss friske og oppegående. I bofellesskapet kan flere gå sammen om aktiviteter, og engasjere hverandre i ulike interesser og hobbyer. Det åpner også for å gå sammen om å hente inn undervisning utenfra.